Winemakers dinner med Jochen Dreissigacker

Nylig var jeg sammen med tre gode venner på Winemakers dinner. Tjuvholmen Sjømagasin hadde komponert en 4-retters meny spesielt tilpasset noen av Jochen Dreissigackers hvite viner. Produsenten (til høyre i bildet under), som var tilstede i egen person, strålte av engasjement. Tiltross for noe fomlende engelsk, fikk han tydelig frem budskapet om kvalitet femfor kvantitet. Han er en spennede ung vinprodusent med treffende kommentarer av typen: "I definitely think my wines are better than my english". Mange av vinene hans er mulig å kjøpe på polet og jeg anbefaler alle å prøve en flaske eller tre.

Vi ble servert 5 av Jochen Dreissigackers viner og vi koste oss stort med å vurdere hver enkelt av dem både med og uten mat. Felles for alle vinene var en utpreget og sterk strågul farge som så meget bra ut i glasset. Det må nok sies at vinen var bedre enn maten og jobben med å finne speialtilpasset mat, kunne nok vært gjort bedre fra restauranten sin side.

For enkelt å kunne presentere våre synspunkter, ble vi enige om å gi ternigkast til både vinene og maten. Begge kjønnene var likt representert i stemmeavgivningen med 2 jenter (J og D) og 2 gutter (B og T).

Vi starte med sprudlevinen Dreissigacker Riesling Sekt Trocken NV før maten.
Dommen ble som følger:J:  4. Fruktig smak som minner om Granny Smith-epler. mye bobler som forsvant litt fort.
D: 4. Fruktig og sprudlende. Ganske god igrunnen (og jeg liker egentlig ikke sprudlevin av noe slag).
B: 4. Hint av mineraler og granateple i smaken
T: 4. Egentlig litt for søt.

Vinen til foretten var en Riesling trocken 2008 servert fra magnumflasker.
Kommentarer til vinen: Tiltalende bouquet (jada, vi kan da noen fancy vinord) preget av pære og frukt. En litt tynn vin med kort ettersmak. Terningkast uten mat: J: 3, D: 3, B: 4, T: 3.

Foretten besto av grillet sjøkreps fra Frøya med estragonkrem. Denne var ikke restauranten helt heldig med,  da det var stor variasjon mellom tallerkene. En smakte kun grill-os men var perfekt i konsistensen, en annen var overgrillet og tørr. Ingen av rettene var salte nok. Personlig vil jeg nok ikke anbefale å grille kreps. Noen av oss likte estragonkremen godt , mens andre var mindre fornøyd med den. Og hvordan passet maten til vinen? Særdeles dårlig. Ternigkast med mat: J: 2, D: 2, B: 2, T: 3. 

Så var turen kommet til Bechtheimer Riesling trocken 2007 og Slettvar-meuniere med spinatkrem og kapers.
Dette var en snasen vin og undertegnedes soleklare favoritt. Terningkast uten mat: J: 4, D: 4, B: 4, T: 4.

Maten derimot imponerte ikke (og da den heller ikke var så lekkert presentert som de andre rettene, ble det heller ikke noe bilde....Eller for å si hele sannheten så glemte faktisk fotografen å gjøre jobben sin). Overraskende nok, så hevet maten vinopplevelsen og  her klarte altså restauranten å lage mat som passet godt sammen med vinen. Ternigkast med mat: J: 5, D: 5, B: 5, T: 4.

Vin nummer fire var Hasensprung 2008 som ble servert til kullgrillet Stange kylling med fennikel, vilde urter  og kyllingsjy. En grei vin, men ikke så god som den forrige (dog noe delte meniger rundt bordet om akkurat det). Ternigkast uten mat: J: 5, D: 4, B: 4, T: 5 (T mente å kjenne mer karakteristisk terroir i denne vinen, samt at den i følge hans egne ord: "var passe ikke-søt").

Maten var ikke så værst med saftig og god kylling (litt merkelig var det dog at størrelsen på kyllingbiten varierte enormt fra tallerken til tallerken). Dette var nok restaurantens beste treff med maten, hvor kombinasjonen hevet smaksopplevelsen av både mat og drikke. Ternigkast med mat: J: 5, D: 4, B: 4, T: 5.

Måltidet ble avsluttet med Dreissigackers søte dessertvin, Bechtheimer Stein Auslese 2007, som tiltross for at den minnet litt om Peach Canei i smaken, var ok. Forøvrig var det åpenbart at søte viner gikk mer hjem hos den kvinnelig andelen av selskapet. Ternigkast uten mat: J: 4, D: 4, B: 3, T: 2.

Desserten, ananas og mango i karamell med cocos-is og basilikum, ble servert i en noe merkverdig skål. Det var ingen ting å si på smaken, annet enn at den nok går fort i glemmeboken. Retten ble uheldigvis en skikkelig skivebom og både maten og vinen ble mindre god i kombinasjon. Ternigkast med mat: J: 2, D: 2, B: 1, T: 1.

Da kalaset var over og verden noe mer ut av fokus, var det stor enighet om at det hadde vært en super opplevelse. Maten var en nedtur, men det gjorde nesten ingen ting. Det å få smake spennende nye hvitviner, presentert av en lidenskapelig produsent som helt klart er verdt å følge fremover, var intet mindre enn fantastisk.

Tusen takk til Jochen Dreissigacker, Tjuvholmen Sjømagasin og Norske vinklubbers forening! Dette gjør vi gjerne igjen :)